Agora Publishing

Agora Publishing

Det lille forlaget med de store forfatterne

Louis-Ferdinand Céline

Louis-Ferdinand Céline (1894–1961) er en av nittenhundretallslitteraturens mest egenrådige, originale og banebrytende skikkelser. I sine romaner er han den moderne narren, innfallsrik og like drepende som Shakespeare, grotesk og vilt humoristisk som François Rabelais, selvavslørende som Blaise Pascal. Han får seg til å si det upassende. Han driver ap med alle.

I hjemlandet Frankrike regnes Céline sammen med Marcel Proust som den aller største forfatteren i det 20. århundre. Jean Paul Sartre, som kunne lange stykker av hans verk utenat, skrev at når alle forfattere var glemt, ville «Céline være den som ble stående».
Selv spådde Céline, som jo ikke var kjent for sin beskjedenhet, at «meg kommer man til å lese om tusen år».

Han het egentlig Louis-Ferdinand Destouches. Han var oppvokst i et proletarisk miljø i Paris, og lengtet tidlig etter et stormfylt liv. Hans ønske skulle oppfylles til gagns. Han ble dekorert som helt i første verdenskrig, men ble også krigsinvalid, han arbeidet som fattiglege, var pasifist, anarkist og notorisk antisemitt (noe han delvis skulle angre på), og etter annen verdenskrig ble han flyktning og satt fjorten måneder i fengsel i København. Til hjemlandet kunne han først vende tilbake etter et generelt amnesti i 1951.

Célines forfatterskap kan inndeles i tre perioder.

Den første begynner med hans debutroman fra 1932, Reisen til nattens ende, som han utga boken under pseudonymet Céline, som var morens pikenavn. Den ble en litterær sensasjon og står fremdeles som et hovedverk i nittenhundretallets romankunst. Ingen i den tidens Frankrike hadde sett maken til roman: rå, brutal, direkte, gjennomsyret av et beskt menneskesyn og nihilisme, men også av skamløs slagferdighet. Leseren får følge en eventyrers brokete og grufulle opplevelser under første verdenskrig, på reiser i Afrika og USA, til slutt som lege i en Paris-forstad under etterkrigstidens materialisme og egoisme.

I oppfølgeren Død på kreditt (1937) går Céline tilbake til barndommen og den tidlige ungdommen, samtidig som han skildrer sin situasjon som lege i Clichy. Kritikken av den nakne og fæle skildringen, fremfor alt «kloakkspråket» og «den prefascistiske innstillingen», var tilintetgjørende. I dag regnes den som forfatterens beste bok.

I den andre perioden er det doktor Destouches som holder i pennen. Hatet mot jøder dikterte hans kampskrifter fra den perioden. Han måtte betale en høy pris for disse pamflettene: Han mistet sin stilling som lege.

Den tredje perioden ble innledet i 1944 med Guignol’s band og ble avsluttet med trilogien Fra slott til slott (1957), Nord (1960) og Rigodon (1969). Disse handler om forfatterens tid under og etter annen verdenskrig.

Céline er en ordets mystiker, som har vendt verden ryggen. Hans mål var utforskningen av «sjelens dunkle natt», der natten er aller dypest, der natten ligger på sitt siste, og når natten dør, blir det lyst Samtidig er misantropen Céline en stor humorist. Hans humor er en følge av det som var aller viktigst for ham: musikken. Han omarbeidet tekstene sine i det uendelige, til de fikk den rette musikaliteten.

I dag beundres Célines verk især for sin stil, den språklige oppfinnsomheten, det umiskjennelige tonefallet.

Fra slott til slott

Comments are closed.